Innføring i Blender

 

En generell innføring i 8 deler. Nederst på siden her er linkene til de 7 andre delene.
(Se også artiklene «Lag et spill med Blender» og «Lag grafikk til 3d-spill«).

Installasjon

Blender er enkelt å installere i både Linux og Windows. Dette er særlig en takknemlig egenskap ved bruk på Linux plattformen, hvor installasjon av programvare kan være en komplisert prosess.

Linux:

Når du har lastet ned tar.bz2-filen fra «blender.org», pakker du den ut i hjemmekatalogen din. Du behøver ikke å være root for å gjøre dette. I den nye ‘blender’ mappa ligger det nå en kjørbar binærfil med navnet «blender», som du bare behøver å dobbelklikke for å starte programmet.

Blender trenger bare få og grunnleggende system bibliotek for å fungere (slik som OpenGL og SDL), og overskriver ingen systembibliotek ved installasjon.

Noen funksjoner slik som f.eks. eksport av visse filformater, krever at du har installert python, så du bør sjekke hvilken python versjon din distro har, slik at du laster ned en Blender versjon som er kompilert med samme python versjon. Blender behøver ikke python installert for å fungere, men det vil øke funksjonaliteten.

Mange Linux distribusjoner lager også egne blender-pakker, som kan installeres fra distribusjonenes programpakkebehandlere.

Windows:

I Windows kan du enten laste ned Blender som en installasjons-fil eller som zip-fil. Dersom du installerer Blender fra installasjon-filen installeres Blender på samme måte som andre programmer i mappen «Programfiler», og en snarvei legges automatisk i «Programmer»-menyen. Dersom du installerer Blender fra en zip-fil, pakker du bare ut innholdet i zip-fila i en valgfri mappe på harddisken, og starter programmet ved å klikke på exe-filen «blender.exe». Ved å bruke denne siste metoden får du større kontroll over installasjonen, og det er letter å oppgradere til en nyere versjon, ved rett å slett å bare slette mappen med den tidligere versjonen uten å behøve å bruke av-installerings-programmet til Windows. Det gjøres heller ingen endringer i registeret til Windows når du installerer på denne måten. Også i Windows vil installering av python øke funksjonaliteten til Blender.

I de siste versjonene har det også blitt nødvendig å installere «Microsoft Visual C++ Redistributable». Dette er en pakke med bibliotekfiler som kan lastes gratis ned fra Microsoft.

Brukergrensesnittet

Blenders brukergrensesnitt er (i likhet med ethvert 3d-program!) noe helt for seg selv. Her er det nesten ingen knapper med selvforklarende symboler på, plassert i oversiktlige menyer. Istedet er brukergrensesnittet overfylt med utallige knapper med kryptiske betegnelser, og sammenhengen mellom dem er sannelig ikke lett å oppfatte ved første øyekast.

Det er ikke til å stikke under en stol at Blender har en ganske bratt innlæringskurve takket være denne utradisjonelle løsningen. Timene du bruker til å sette deg inn i brukergrensesnittet er imidlertid vel anvendt tid, for Blender er kjent som et av de aller raskeste 3d-modellering programmet en kan bruke, når en først har fått oversikt over funksjonene. Den viktigste årsaken til den raske arbeidsprosessen er at alle funksjonene har intuitive tastatur-snarveier som er lette å huske. Blenders brukermanual oppfordrer brukeren til å sitte med ene hånden på tastaturet og den andre på musen, og dette er sannelig et godt råd!
Dersom du nå synes det virker tungvint og unødvendig å bruke tastaturet for å betjene et program med grafisk brukergrensesnitt, så er det ikke tilfelle med Blender! Blender ble opprinnelig utviklet til internt bruk i et firma som arbeidet med 3d. I slike produksjonsmiljø er tid penger, og Blender ble utviklet for å være et raskt verktøy i daglig bruk av profesjonelle grafikere. Dette førte til at brukergrensesnittet fikk en underordnet betydning under utviklingen av programmet., et valg som har fått konsekvenser for Blenders brukergrensesnitt den dag i dag, selv om brukergrensesnittet har fått betydelige forbedringer de siste årene.
Denne særegenheten ved Blender er det verdt å ta på alvor. Ved å lære seg å bruke Blender vha. tastaturet vil du raskere bli kjent med programmet, og du vil raskere få gjennomført 3d-prosjektene dine når du modellerer.

Navigering

Før du kan modellere noe behøver du å vite hvordan du navigerer; både i brukergrensesnittet og i Blenders fremstilling av 3d-rommet. La oss først se på hvordan du navigerer i 3d-scenen:

Navigering i 3d-scenen

Blender har i standard-oppsettet kun et vindu for visning av 3d-scenen (1.2).

3d-scenen åpnes alltid sett ovenfra (i Blender kalles denne synsvinkelen for «TopView»), og inneholder et 3d-objekt (en kube med retningspiler), et lys (den svarte sirkelen med stiplet linje), og et kamera, slik at du har en ferdig oppsett 3d-scene å arbeide med. Siktekorset (den røde og hvite sirkelen) brukes til å finjustere navigering og modellering: Når du f.eks. oppretter nye standard-objekter (primitives) blir disse alltid opprettet i siktekorsets posisjon.

Ill.1
Ill.1

 

Endre posisjon og størrelse til 3d-objekter

Retningspilene til 3d-objektet (kuben) fungerer både som visuelle hjelpemidler for å vise 3d-objektets retninger (den horisontale retning [X/rød], den vertikale retning [Y/grønn], og dybde retningen [Z/blå]), og som manipulerings-hendler:

Ved å klikke og dra i retningspilene flytter du objektet, fordi retningspilene også fungerer som manipulerings-hendler for flytt operasjoner (2).

Du kan endre manipulerings-hendlenes funksjon, slik at de også kan brukes til å rotere objektet eller skalere det. Dette gjøres ved hjelp av manipulator-knappene under 3d-scenen (2). Manipulerings-hendlene endrer utseende etter hvilken funksjon de har (ill. 3 og 4).

Du kan også slå av visningen av hendlene ved å klikke på knappen «Bruk 3d transformering manipulatorer» (knappen med hånd symbolet) (ill.2-4).

Ill.2
Ill.2
ill.3, rotasjonshendlene
ill.3, rotasjonshendlene
ill. 4, skaleringshendlene
ill. 4, skaleringshendlene

 

Du kan også foreta en fri transformering ved å klikke og dra i den hvite sirkelen til manipulerings-hendlene.

Dette visuelle hjelpemidlet for å endre posisjon og størrelse på 3d-objektet er en funksjon som har kommet til i de siste versjonene av Blender. Mange brukere av Blender synes det er raskere og enklere å bruke den gamle metoden vha. tastaturet. 3d-scenen blir da også mer oversiktlig med manipulerings-hendlene slått av.

Når du skal bruke tastaturet for å endre posisjon eller størrelse på et 3d-objekt må du passe på at det er det aktive elementet i 3d-scenen. Du gjør et element aktiv i 3d-scenen ved å høyreklikke på det, slik at det får rosa kantlinjer.

For å flytte et 3d-objekt kan du trykke «G» (for Grip) på tastaturet, og bruke musen til å flytte objektet hvor som helst i 3d-scenen. Flytte-operasjonen kan til enhvertid avbrytes ved å høyreklikke med musen. Objektet flyttes da automatisk tilbake til sin opprinnelige posisjon. Du kan også låse flytteretningen i en bestemt retning ved å taste inn en etterfølgende retnings-bokstav: G+X låser flyttingen horisontalt, G+Y låser flyttingen vertikalt, og G+Z flytter objektet i dybderetningen. Når du låser flyttingen i en bestemt retning i 3d-rommet, blir det tegnet opp en rosa linje langs flytteaksen for å vise flytteretningen som er valgt. Du kan også flytte objektet ved hjelp av pil-tastene på tastaturet etter at du har trykket på «G»-tasten.

På samme måte kan du rotere et 3d-objekt ved å trykke «R»-tasten på tastaturet, og rotere objektet med musen. Også her kan du bestemme rotasjonsretningen ved å taste inn en etterfølgende retnings-bokstav: R+X roterer objektet rundt den horisontale aksen, R+Y roterer objektet rundt den vertikale aksen, og R+Z roterer objektet rundt dybde-aksen til 3d-rommet. Ved å trykke «R»-tasten to ganger kan du rotere objektet i alle retninger vha. musen.

Ved å trykke «S»-tasten på tastaturet, kan du skalere 3d-objektet vha. musen. Objektet skaleres da like mye i alle retningene. Du kan begrense skaleringen til en retning ved å

taste inn en etterfølgende retnings-bokstav: S+X låser skaleringen til den horisontale aksen, S+Y låser skaleringen til den vertikale aksen, og S+Z skalerer objektet i dybderetningen.

I tillegg til disse to metodene (manipuleringshendlene og tastatursnarveier) for å endre posisjon og størrelse på 3d-objekter, kan du også bruke menyvalgene i «Object»-menyen.

ill.5
ill.5

 

Objekt-menyen ligger i verktøylinja under 3d-scenen. I Blender kalles denne verktøylinja for «Header». I Object-menyen åpner du undermenyen «Transform», og øverst i denne undermenyen finner du menyvalgene for å endre posisjon og størrelse på 3d-objektet (5).

Som du forstår så har Blender flere måter å bruke programmets funksjoner på, og hvilken metode du velger er helt opp til deg selv.

 

Endre synsvinkel i 3d-scenen

Mange 3d-program har fire visninger av 3d-scenen; en visning for hver synsvinkel i et 3-dimensjonalt rom: sett ovenfra, visning fra siden, visning fra front, og en tredimensjonal visning hvor tre av sidene til 3d-objektet er synlige. Ofte er den siste visningen også kamera-visningen; altså fremstillingen av 3d-objektet slik det fremstår ved rendering.

I standard-innstillingen til Blender brukes bare det ene visningsvinduet til å vise alle synsvinklene.

Du endrer synsvinkel ved å bruke tastene i det numeriske tall-tastaturet til høyre på tastaturet ditt:

Trykk 1-tasten for å få visning fra front (Ctrl+1 for å få visning bakfra). Trykk 3-tasten for å få visning fra siden (Ctrl+3 for å få visning fra motsatt side). Trykk 7-tasten for å se 3d-scenen ovenfra (Ctrl+7 for å se 3d-scenen nedenfra) (ill. 6).

ill. 6
ill. 6

 

Du kan også bruke en tastatur-snarvei på det numeriske tastaturet for å skifte mellom flat -og perspektivvisning i 3d-scenen (7). De tidligere nevnte synsvinklene av 3d-scenen viser alltid 3d-scenen som 2-dimensjonell flate. En slik flat (Ortografisk) visning av 3d-scenen gjør det lettere å modellere. Du kan endre visningen av 3d-scenen slik at den viser 3d-scenen som et 3-dimensjonelt rom med perspektiv, ved å trykke 5-tasten på det numeriske talltastaturet. Et nytt trykk på 5-tasten vil gjøre visningen 2-dimensjonell igjen.

ill.7
ill.7

 

I tillegg kan du rotere 3d-scenen ved hjelp av tastene til det numeriske tastaturet:

Ved å trykke på 4 og 6 tastene roteres 3d-scenen horisontalt, henholdsvis mot venstre eller høyre. Ved å trykke 8 og 2 tastene roteres 3d-scenen vertikalt henholdsvis opp og ned. Dersom du holder inne Shift-tasten mens du trykker på disse tastene, vil 3d-scenen flyttes til høyre/venstre og ned/opp (På engelsk kalles dette «panning»).

Du kan også zoome inn og ut av 3d-scenen ved hjelp av det det numeriske tastaturet: Minus-tasten zoomer ut av 3d-scenen, og Pluss-tasten zoomer inn i 3d-scenen.

For å få se 3d-scenen fra kameraets synsvinkel trykker du på 0-tasten på det numeriske talltastaturet.

Det er også to andre metoder du kan bruke for å navigere i 3d-scenen:

Dersom du har en mus med rullehjul («Sroll») kan du bruke musen til å rotere 3d-scene.

Klikk, og hold inne rullehjul-tasten, mens du beveger musen, for å rotere 3d-scenen på frihånd. Dersom du samtidig holder nede Shift-tasten på tastaturet kan du flytte 3d-scenen på frihånd uten at den roteres («Panning»). Du kan også zoome inn og ut av 3d-scenen ved å rulle med rullehjulet på musen.

Bruk av musen er kanskje den raskeste måten å endre på synsvinkelen i 3d-scenen.

I tillegg har du selvfølgelig også mulighet til å endre 3d-scenens synsvinkel ved å bruke valgene i menyen «View» (8).

ill.8
ill.8

 

En annen nyttig måte å se 3d-scenen på, er «Local View» (Lokal synsvinkel). Tastatur-snarveien til «Lokal synsvinkel» er divisjon-tasten ( / -tegnet) på talltastaturet. Når du ser 3d-scenen i «Lokal synsvinkel» vil bare det aktive objektet (3d-scene objektet med rosa omriss) være synlig, og alle andre objekter i 3d-scenen blir skjult (kamera, lys, andre 3d-objekter etc.).
Dersom du har mange 3d-objekter i en scene kan det være vanskelig å modellere på hvert enkelt objekt dersom objektene står i veien for hverandre. Ved å endre synsvinkel til «Lokal synsvinkel» kan du på en enkel måte skjule resten av 3d-scenen, slik at du lettere kan jobbe med et enkelt objekt. Du viser alle objektene i 3d-scenen igjen ved å trykke på /-tasten igjen, og går tilbake til standard synsvinkel «Global View» (Global synsvinkel).

Dersom du har navigert deg helt bort, og ikke finner hverken 3d-objektene i 3d-scenen eller sentrum til 3d-scenen kan du bruke tastatur-snarveien «Shift+C» for å gjenopprette 3d-scenen, slik at 3d-scenens sentrum vises midt i 3d-scenen igjen sammen med alle 3d-objektene. Denne funksjonen finner du også i «View»-menyen (View -> Align View -> Center Cursor and View All).

Endre brukervalg-innstillinger

For å gjøre det lettere å se hvilken synsvinkel du bruker i 3d-scenen kan du slå på 3d-scenens navne-visning. Hvorfor denne funksjonen ikke er slått på i standardinnstillingene vet jeg ikke, for det er et nyttig visuelt hjelpemiddel under navigering i 3d-scenen! For å slå på 3d-scenens navne-visning gjør du følgende:

Klikk på «Display Current Window Type»-knappen (Vis Nåværende Vindu-type) (9).

ill.9
ill.9

 

Dette vil åpne en meny med tilgjengelige vinduer/funksjoner i Blender. Klikk på meny-valget «User Preferences», for å åpne vinduet hvor du bestemmer brukervalgene.

ViewName-button
ViewName-button

 

Nederst i vinduet er det en meny som ser ut som en knapperekke med grå knapper. Denne menyen inneholder ulike funksjoner for selve programmet, som brukeren kan endre på.

«User Preferences»-vinduet åpnes med en visning av funksjonene i «View & Controls»-menyen (Visningsmåte og programfunksjoner). Klikk på knappen «View Name» i knappegruppen «Display:» helt til venstre i vinduet, for å aktivere funksjonen for visning av 3d-scenens navne-visning.

3d-scenens navne-visning
3d-scenens navne-visning
vinduet for brukervalg
vinduet for brukervalg

 

I vinduet for brukervalg er det flere interessante valgmuligheter for å tilpasse Blender dine egne behov, f.eks. for å lette overgangen fra 3d-program du brukte tidligere:

Ved å aktivere knappen «Open on Mouse over» i knappegruppen «Menus:» vil alle menyer åpnes automatisk når musen føres over meny-navnet istedet for at du må klikke på menynavnet for å åpne menyen, slik som i standardinnstillingene (1).

Ved å aktivere knappen «Grab/Move» i knappegruppen «Snap to grid:» vil aktive objekt under flytting feste seg til rutenettet. Dette gir større kontroll over flyttingen, og gjør det lettere å plassere objektetene nøyaktig (2).

Ved å aktivere knappen «Auto Perspektiv» i knappegruppen «View Zoom:» endres 3d-scenens visningsmåte automatisk fra flat-visning til perspektivvisning når brukeren endrer synsvinkel fra top/front/side- visningene (3). Dette øker 3d-følelsen i 3d-scenen, og gjør det lettere å få oversikt ved frihåndsrotasjon av scenen.

Ved å aktivere knappen «Around Selection» (3) gjøres det aktive objektet til rotasjonens sentrum, istedet for at f.eks. siktekorset er rotasjonens sentrum. Dette gjør det lettere å kontrollere frihåndsrotasjonen av 3d-scenen, fordi en på enkel og synlig måte kan bestemme hva scenen skal rotere rundt.

Ved hjelp av knappene «Left Mouse» og «Right Mouse» i knappegruppen «Select with:» kan du bestemme hvilken museknapp du skal bruke for å velge objekter med, og hvilken museknapp som skal brukes til å bestemme posisjonen til siktekorset med. Mange nye brukere av Blender synes det er forvirrende å måtte bruke høyre museknapp for å velge objekter med, og derfor kan disse standardvalgene altså snus for å gjøre tilvenningen av Blender lettere (4).

Ved hjelp av knappen «Invert Zoom» i knappegruppen «Mouse Wheel:» kan du bestemme

hvilken vei du skal rulle med musehjulet når du zoomer ut eller inn i 3d-scenen (5).

Et annet nyttig brukervalg er «Emulate Numpad» i knappegruppen «Keyboard», som ligger i «System & OpenGL»-menyen:

emulate numpad
emulate numpad

 

Ved å aktivere denne knappen får de vanlige tall-tastene på tastaturet (de som er plassert over bokstav-tastene) samme funksjon som tall-tastene i det numeriske talltastaturet. Dette er spesiellt nyttig dersom en bruker laptop (bærbar datamaskin) hvor talltastaturet ofte mangler.

Vær oppmerksom på at disse endringene du gjør i brukervalgene kun gjelder for Blender-filen du arbeider på. Så snart du lukker Blender-vinduet, eller begynner på en ny Blender-fil vil endringene forsvinne.

Dersom du ønsker å lagre endringene, trykker du tastatur-snarveien «Ctrl + U» (File -> Save default settings) etter at du har endret alle brukervalgene du ønsker å justere. Husk på at alle eventuelle objekter som er i 3d-scenen også vil bli lagret! Det vil nå bli opprettet en ny standardfil i program-folderen til Blender, i undermappa «.blender», med navnet «.B.blend».
Blender vil nå bruke denne nyopprettede standardfila med dine brukervalg ved oppstart. Dersom du ønsker å bruke Blenders egne standardinnstillinger igjen kan du klikke på menyvalget «File -> Load Factory Settings» for å resette brukervalgene, eller du kan slette «.B.blend»-fila fra programfolderen til Blender, for å resette brukervalgene permanent. Vær oppmerksom på at undermappa «.blender» vil være en skjult mappe, og du må gjøre denne mappen til en synlig mappe for å kunne se den i filutforskeren!

Navigering i brukergrensesnittet

Nå som vi har sett litt på hvordan du navigerer i 3d-scenen, kan vi ta en nærmere kikk på hvordan du navigerer i Blenders brukergrensesnitt.

I standardoppsettet består Blender-vinduet av 4 deler: Hoved-meny linja øverst (1), 3D-scenen (2), 3d-scenens verktøylinje (header) (3), og knappevinduet nederst (4). Tilsynelatende er dette et vanlig brukergrensesnitt bestående av et arbeidsområde med tilhørende menylinje og verktøylinje, men Blenders programvindu er i virkeligheten mer sofistikert enn det ser ut til ved første øyekast, og det er kan hende dette som virker forrvirrende etterhvert som brukeren begynner å utforske programmet.

Brukergrensesnitt
Brukergrensesnitt

 

For Blenders brukergrensesnitt består av flere programvinduer med hver sin tilhørende menylinje (eller såkallte verktøylinje). Disse programvinduene er satt sammen til et brukergrensesnitt. Programvinduenes størrelse, posisjon og innhold (!) kan endres, og en kan også velge hvor mange programvindu det skal være i brukergrensesnittet. La oss se på illustrasjonene nedenfor for å få et klart bilde av dette.

Bildet under viser Blenders programvindu. Programvinduet er krympet noe slik at du kan få se hele vinduet, og derfor er noen knappene mindre enn vanlig. Dette at selve knappene kan skaleres er forøvrig også en særegen egenskap ved Blenders brukergrensesnitt. Det kommer av at Blender bruker renderingsmetoden Open GL også til å vise selve brukergrensenittet, noe som fører til at programvinduet blir særdeles fleksibelt og kan vises i de aller fleste skjermoppløsninger ved hjelp av de aller fleste skjermkort.

Programvinduer
Programvinduer

 

Som du ser så ligger det nå et ekstra knappe-vindu over meny-linja, og dersom du ser litt nærmere på dette knappevinduet, så vil du se at det er «User Preferences»-vinduet.

Meny-linja (File, Add, Timeline etc.) er egentlig meny-linja til «User Preferences»-vinduet. «User Preferences»-vinduet er hele tiden åpent i Blenders programvindu, men det er kun Meny-linja som vises. Ved å føre musepekeren over skillet mellom Meny-linja og 3d-scenen, slik at musepekeren endrer seg til en dobbelpil, kan du klikke og dra ned hele «User Preferences»-vinduet, slik at det vises.

Dra ned «User Preferences»-vinduet
Dra ned «User Preferences»-vinduet

 

Valgene i Meny-linja er også brukerens egne valg (valg av navn på blender-fila, lagringsformat, bruk av grunnformer etc.), så det er egentlig logisk at denne meny-linja hører til brukervalg-vinduet.

Meny-linja er altså en del av et eget programvindu:

brukerreferanse-vinduet
brukerreferanse-vinduet

 

Det andre programvinduet er 3d-scenen. Også dette vinduet har en egen meny-linje med funksjoner som hører til 3d-scenen:

3d-scenens menylinje
3d-scenens menylinje

 

Det tredje og nederste programvinduet er det såkallte «knappe»-vinduet. Dette vinduet inneholder flere paneler, og har også en egen meny-linje.

knappe-vinduet
knappe-vinduet

 

Som du ser består altså standard-oppsettet i Blenders brukergrensenitt egentlig av 3 programvinduer med egne menylinjer. Disse programvinduene fungerer som beholdere hvor du selv kan bestemme innholdet ved å klikke på «Display Current Window Type»-knappen (Vis Nåværende Vindu-type), og velge fra menyen som åpnes hva som programvinduet skal vise.

«Display Current Window Type»-knappen
«Display Current Window Type»-knappen

 

Denne måten å bygge opp brukergrensesnittet på er en svært fleksibel løsning: Du kan selv velge hvor mange programvinduer som skal vises. Du kan plassere dem hvor du vil, og du kan selv bestemme hva hvert enkelt programvindu skal inneholde. Du kan til og med bestemme om programvinduenes meny-linje skal vises eller ikke. Etterhvert som du blir mer kjent med Blender, og finner funksjoner som du vil bruke ofte, kan du enkelt arrangere vindu-oppsettet slik at disse funksjonene hele tiden vises i brukergrensenittet. Vindu-oppsettet lagres i hver enkelt blenderfil, slik at Blender alltid åpner fila di med oppsettet du har laget til denne fila. Hvordan du endrer brukergrensenittet er forklart i artikkelen «3D programmet Blender – Introduksjon».

Eksempel på brukergrensesnitt som inneholder 7 programvinduer.
Eksempel på brukergrensesnitt som inneholder 7 programvinduer.

 

Nå som du har fått en oversikt over hvordan Blenders brukergrensesnitt er bygd opp, skal vi se nærmere på hva de ulike programvinduene inneholder, og hvordan du bruker funksjonene i standardoppsettets vinduer når du modellerer.  Følg med i neste artikkel! 🙂

Innføring i bruk av Blender – del 2
Blenders programvinduer

Innføring i bruk av Blender – del 3
Modellering vha. gunnformer (primitives)

Innføring i bruk av Blender – del 4
Mesh-modellering, og litt om panelene i ‘Buttons’ -vinduet

Innføring i bruk av Blender – del 5
Farge og tekstur

Innføring i bruk av Blender – del 6
Hvordan gi én mesh to materialer, og litt om lysoppsett i en scene

Innføring i bruk av Blender – del 7
Animasjon

Innføring i bruk av Blender – del 8
Animasjon: Rediger Ipo-kurver

Advertisements
%d bloggers like this: