3D programmet Blender – Introduksjon

Blender er et avansert 3D-program, med mange funksjoner. Det er også enkelt å installere. Når du har lastet ned tar.bz2-filen fra «blender.org», pakker du den ut i hjemmekatalogen din. Du behøver ikke å være root for å gjøre dette. I den nye ‘blender’ mappa ligger det nå en kjørbar binærfil med navnet «blender», som du bare behøver å dobbelklikke for å starte programmet.
Blender trenger bare få og grunnleggende system bibliotek for å fungere (slik som OpenGL og SDL), og overskriver ingen systembibliotek ved installasjon.
Noen funksjoner slik som f.eks. eksport av visse filformater, krever at du har installert python, så du bør sjekke hvilken python versjon din distro har, slik at du laster ned en Blender versjon som er kompilert med samme python versjon. Blender behøver ikke python installert for å fungere, men det vil øke funksjonaliteten.
Mange Linux distribusjoner lager også egne blender-pakker, som kan installeres fra distribusjonenes programpakkebehandlere.

Blender åpnes alltid i TopView (Sett ovenfra) med en ferdig oppsatt 3D-scene (1).

1

3D-scenen består av en kube, et lys (den svarte sirkelen med stiplet linje), og et kamera, slik at du har en komplett 3d-scene å arbeide med. Siktekorset (de røde og hvite sirkelen) brukes til å finjustere navigering og modellering. Dersom du trykker F12 på tastaturet renderer Blender et bilde av scenen sett i fra kameraets vinkel. Bildet blir vist i et eget rendervindu (2).

Navigering

I standard oppsettet består Blender-vinduet av 4 deler: Hoved-meny linja øverst (1.1), 3D-arbeidsområdet (1.2), arbeidsområdets verktøylinje (header) (1.3), og knappevinduet nederst (1.4). For å skifte til en annen synsvinkel enn TopView (Sett ovenfra) klikker du på ”View”-knappen til venstre på arbeidsområdets verktøyslinje (3). Her kan du velge hvilken synsvinkel du vil se 3d-scenen med: ”Side” (fra siden), ”Front” (forfra), ”Top” (sett ovenfra), og ”Camera” (kamera synsvinkel). Disse 4 synsvinklene får du mest bruk for når du skal lage en 3d-model. ”Global View” viser alle elementene i 3d-scenen, og skifter du til ”Local View” blir bare det aktive 3d-objektet vist. Med synsvinklene ”Orthographic” og ”Perspective” skifter du mellom 2d-visning og perspektiv-visning av scenen. Tastatur-snarveiene til de ulike synsvinklene (3) er logisk plassert på det numeriske tastaturet slik at de er lette å huske (4).

2

3

4

Uansett hvilken synsvinkel du bruker, kan du rotere 3d-scenen ved å holde inne den midterste musetasten (rullehjulet) mens du beveger musen. Du kan også rotere 3d-scenen på en mer oversiktlig måte ved å bruke tall-tastaturet:
Bruk 4-tasten for å rotere vannrett til venstre, og 6-tasten for å rotere vannrett til høyre.
Bruk 8-tasten for rotere oppover, og 2-tasten for å rotere nedover. Holder du inne Ctrl-tasten mens du bruker disse tastene flyttes 3d-scenen oppover, nedover eller til høyre eller venstre, isteden for å roteres.
Du kan også zoome inn og ut i 3d-scenen ved å bruke rullehjulet til musen, eller ved å bruke ”+” (pluss) og ”-” (minus) tastene på tall-tastaturet.
Ved å klikke på ”Viewport Shading”-knappen (5) i arbeidsområdets verktøylinje, og velge ”Shaded” kan du endre visningen av 3D-objektet, slik at du kan se hvordan lyset faller på objektet (6).

5

6

Endre arbeidsområdet

Mange 3d-programmer har et 3D-scene vindu for hver synsvinkel, og Blender har også denne muligheten. Du kan velge ulike layout-set fra «SCR:»-listen øverst i hoved-menyen, eller lage din egen layout. Dersom du velger en ferdig layout, er ”3 – Material” et oppsett som er bra til å begynne med (velg ”2 – Model” for å åpne standard layout´en igjen). Du kan lage deg en egen layout ved å dele arbeidsområdet i to eller flere vinduer:
Før musepekeren over linjen som skiller hoved-menyen og arbeidsområdet (7). Når musepekeren endrer seg til en dobbelpil, klikker du med høyre musetast for å åpne område-menyen (8).
Velg ”Split Area”. En grå strek tegnes da opp tvers over hele arbeidsområdet. Denne grå streken følger musepekeren (9), og du kan nå føre streken dit du vil at arbeidsområdet skal deles i to, og klikke med venstre musetast for å dele vinduet. Du har nå to arbeidsområder som også kan deles i to ved å bruke samme fremgangsmåte (10).

Størrelsen på vinduene kan justeres ved å klikke og dra i overgangen mellom vinduene med venstre musetast mens musepekeren er en dobbelpil. Dersom du vil fjerne verktøylinjen (header) i et arbeidsområde, høyreklikker du på verktøylinjen og velger ”No header” fra menyen som åpnes. Verktøylinjen kan åpnes igjen ved å høyreklikke på skillelinjen igjen
og velge ”Add header” fra menyen som åpnes.
Dersom du vil fjerne et arbeidsområde-vindu, plasserer du musepekeren over overgangen mellom vinduet du vil fjerne og vinduet du vil beholde, og høyreklikker. I menyen som åpnes velger du ”Join Areas” (11). Det vil da bli vist en stor grå pil i et av arbeidsområdene (12).

Dette er et visuelt hjelpemiddel som markerer hvilket arbeidsområde som skal bort, og du kan nå føre musepekeren til arbeidsområdet skal fjernes, og venstreklikke med musen for å ta bort det valgte arbeidsområdet.
Endringene du gjør i layouten følger filen når den lagres.

7

8

9

10

11

12

Arbeide med 3d-objekter

Du oppretter nye objekter ved å klikke på ”Add”-knappen oppe i Fil-meny linja (13), eller trykke mellomrom tasten (Space) på tastaturet mens musepekeren er i 3D-arbeidsområdet.
I listen som åpnes kan du velge mellom forskjellige typer objekter til 3d-scenen din.

Ved å klikke på valget ”Mesh” åpnes en liste med ulike standard 3d-objekter, slik som flate (Plane), kube (Cube), og kule (Uvsphere). Disse standardformene (som oftes kalles ”primitives”) kan brukes som enkle utgangspunkt når du skal lage dine egne 3d-figurer, fordi de senere kan endres til mer kompliserte former. I listen som åpnes når du klikker på ”Add”, kan du også velge å opprette nye kameraer (Camera) og lys (Lamp) i 3d-scenen din.

13

Moduser

Du velger et objekt i 3d-scenen ved å høyreklikke på det. Linjene til et markert objekt får rosa farge, mens objekter som ikke er aktive har svarte linjer.
Også lys og kameraer velges på denne måten.
Blender åpnes alltid i «Objekt-modus».
I dette moduset behandles 3d-figurene som hele objekter, som du kan flytte, rotere og skalere
ved å klikke på de røde og grønne hendlene til objektet, eller ved å bruke tastatur-snarveier (G for å flytte, R for å rotere, og S for å skalere).
Et venstreklikk på én av hendlene fester 3d-objektet til musepekeren, slik at du lett kan flytte/rotere/skalere objektet bare ved å bevege musen. Mens 3d-objektet er festet til musepekeren kan du venstreklikke for å låse objektet til sin nye posisjon, eller høyreklikke for å angre (Esc). Da flyttes 3d-objektet tilbake til sin opprinnelige posisjon.
Objektene åpnes alltid med manipulerings-hendlene for flytt operasjoner (14). Bruk av hendlene gir større kontroll over manipuleringen enn ved bruk av tastatur-snarveiene. I 3d-arbeidsområdets verktøylinje (header) kan du skifte mellom de ulike manipulering modusene (14). Her kan du også slå av visningen av hendlene ved å klikke på knappen «Bruk 3d transformering manipulatorer» (knappen med hånd symbolet).
Manipulere et markert objekt kan også gjøres ved hjelp av pil-tastene på tastaturet, dersom du startet operasjonen vha. en tastatur-snarvei. Operasjonen kan også angres ved å trykke «Esc»-tasten på tastaturet. Når du har endret objektet slik du ønsker trykker du Enter på tastaturet for å avslutte operasjonen.

14

15

For å kunne modellere på 3d-objektene må du skifte arbeidsmodus til «redigerings-modus». Dette gjør du ved å klikke på ”Mode:”-knappen (15) på arbeidsområdets verktøylinje, og velge ”Edit Mode”, eller ved å trykke Tab-tasten på tastaturet.
Nye objekter som legges til i 3d-scenen åpnes alltid i redigerings-modus.
Når et 3d-objekt er i redigerings-modus får linjene svart farge, og de rosa vertexene blir synlige (16).

Mesh modellering

En vertex er et punkt i det tredimensjonale rom. Tre vertexer som er forbundet med hverandre via rette linjer (i 3D terminologien kalles disse linjene for «egdes») danner det trekantede polygonet som er grunnelementet alle 3D-objekter er bygd opp av. I mesh-modellering endrer du formen på et 3d-objekt ved å flytte på vertexene, og dette er en av de enkleste måtene å modellere på.

16

Når du flytter vertexene har du størst kontroll dersom du ser modellen i «Side», «Front», eller «Top»- synsvinklene, fordi disse synsvinklene er 2-dimensjonelle.
Dersom du flytter vertexene mens du bruker en 3-dimensjonell synsvinkel (f.eks. ”Camera”) får du ingen nøyaktig oversikt over hvor vertexen befinner seg. Det er derfor en god tommelfinger-regel at du modellerer i en 2D-synsvinkel, og betrakter resultatet i en 3D-synsvinkel (17).

17

Du velger en vertex ved å høyreklikke på den, slik at vertexens farge endres til gul. For å flytte vertexen trykker du ”G” (G for ‘Grip’) på tastaturet, eller venstreklikker én gang på en av manipulerings hendlene. Vertexen fester seg da til musepekeren, og du kan flytte den ved å bevege musen. Vertexen plasseres i den nye posisjonen ved å venstreklikke igjen, eller du kan avbryte operasjonen ved å høyreklikke. Da flyttes vertexen tilbake til sin opprinnelige posisjon.
Du kan også flytte en markert vertex ved hjelp av pil-tastene på tastaturet, dersom du startet flytt operasjonen vha. tastatur-snarveien «G». Flytt-operasjon fullføres da ved å bruke «Enter»-tasten på, eller angres ved å trykke «Esc»-tasten.
En valgt vertex kan også velges bort ved ved hjelp av hurtigtasten ”A”.
Dersom du ønsker å markere flere vertexer samtidig kan du holde inne Shift-tasten mens du markerer vertexene, eller trykke ”B” på tastaturet for å aktivere «Border Select» verktøyet. Med «Border Select» velger du flere vertexer på én gang ved å klikke og dra ut en firkantet markering rundt dem (18), mens du holder museknappen inne. Markeringen avsluttes ved å slippe museknappen, eller angres ved å trykke ned også høyre museknapp.

18

Knappe vinduet

I knappe vinduet (1.4) finner du knappene med alle funksjonene og verktøyene i Blender (19). Verktøyene i vinduet endrer seg etter hvilket objekt som er aktivt i 3D-arbeidsområdet.

19

Hoved menyen er knappe gruppen øverst til høyre i knappe vinduet (19). Hoved menyen består av knapper, som deler inn verktøyene i grupper etter hvilke arbeidsoperasjoner som skal utføres:
Logic (verktøy for avanserte animasjoner), Script (verktøy for python skripting), Shading (verktøy for farger og tekstur), Object (verktøy for å arbeide med 3D-objekter i objekt modus), Editing (verktøy for redigering av 3D-objekter), og Scene (verktøy rendering og lagring av 3D-scenen).
Noen av disse hovedgruppene inneholder også undermenyer (undergrupper) i form av knapper (19).
Verktøy gruppene er inndelt i paneler som samler verktøyene etter hvilke funksjoner de har. Disse panelene kan minimeres ved å klikke på panelenes minimer-knapp (20), og du kan også stokke om på panelenes plassering ved å klikke og dra (21).

20

21

Verktøyer

Blender har utrolig mange funksjoner og noen av de viktigste er verktøyene for å legge tekstur på 3D-objektene, og lagring av 3D-scenen.
3D-objekter fargelegges ved å endre «diffuse color» innstillingene i «Material»-panelet i «Shading»-knappe vinduet (16). De blå på/av-knappene foran justeringshendlene bestemmer hvilke egenskaper ved 3D-objektet som skal fargelegges. Med «Col»-knappen (diffuse color) aktiv, fargelegges materialet til objektet, og når «Spe»-knappen (specular color) er på, justeres fargen til høylyset.
Forhåndsvisningen av materialet i «Preview»-panelet (22) viser farge endringene mens justeringene foretas.
For å legge til en tekstur klikker du på «Texture buttons»-knappen (F6) i undergruppen til «Shading»-knappe vinduet (23). I «Texture»-panelet velger du type tekstur fra «Texture Type»- menyen (23). De innebygde teksturene i Blender har mange egenskaper som kan endres, og innstillingene for disse åpnes i et eget panel når du velger tekstur (24), samtidig som du får se en forhåndsvisning i «Preview»-panelet. Standardfargen som brukes i alle teksturene kan endres ved å åpne panelet «Colors» (24), og klikke på «Colorband»-knappen. Vha. «Colorband»-verktøyet kan du endre farger ved å justere RGB-fargehendlene, eller dra i de to sort/hvite hendlene i fargeband-vinduet. Disse er plassert ytterst i hver ende av vinduet. Du kan også legge til flere farger ved å klikke på «Add»-knappen bak «Colorband»-knappen. Ill. 25 viser hvordan standard kuben ser ut med farge innstillingene i ill. 22 og teksturen «Voronoi».

22

23

24

25

Lagre

3D-scenen kan lagres som en blender-fil, som bildefil, eller du kan eksportere den i andre filformater, ved å åpne «File»-menyen fra hovedmenyen øverst i Blender vinduet (26). Dersom du lagrer scenen som blender-fil (Save/Save As…) eller bildefil (Save Image…) åpnes «File Browser»-vinduet (27) med hjemmekatalogen din, men når du eksporterer 3D-scenen i et annet filformat (Export) åpnes det ofte egne dialoger med eksport innstillinger for det valgte formatet.
Nederst i «File Browser»-vinduet er det en hendig funksjon som heter «Hide dot files» (27) som stenger av visning for skjulte filer, noe som gjør fil-listen mer oversiktlig.
Animasjoner lagres automatisk i målkatalogen du oppgir i «Output»-panelet i «Scene»-knappevinduet (28).

26

27

28

Dette var litt skarping i overflaten for å komme i gang med Blender. Ta et besøk på http://orange.blender.org/ for å se verdens første open source animasjonsfilm; laget nettopp vha. Blender!

Advertisements
Publisert i 3d. Stikkord: , , . Leave a Comment »
%d bloggers like this: